Det var ment for meg

Dagen før pappa døde fikk jeg høre en fin historie fra en som mistet sin pappa for et par år siden. Om et bilde som dukket opp på Facebook rett før faren hennes døde, et som fikk en spesiell betydning for henne, og som hun senere endte opp med å kjøpe. Jeg fikk helt frysninger da hun delte denne historien og dette bildet med meg, for det var så fint og så riktig.

Så sitter jeg selv og titter litt målløst på Facebook noen timer etter at jeg har sittet og sett min pappa trekke sin siste pust. Tom, forvirret og utladet. Og plutselig dukker det opp mens jeg scroller meg nedover. Et bilde fra en side jeg en gang har trykket liker på, men som jeg sjelden ser oppdateringer fra. Det lyser regelrett mot meg. Treffer meg rett i hjertet. «Trøstens engel». Jeg tenkte umiddelbart tilbake til historien jeg hadde hørt et par dager før. Den som var så fin. Tenk at jeg skulle falle over dette bildet akkurat denne dagen. Imidlertid så jeg at noen allerede hadde fattet interesse og spurt om pris i kommentarene under bildet, så jeg slo det fra meg. En liten stund. Helt til bonusmamma’n sto opp og jeg bare måtte fortelle henne om denne historien og vise henne dette bildet. Og siden jeg likevel fant frem til denne siden igjen, tenkte jeg at jeg like godt kunne sende en melding til henne som hadde malt det. Om ikke annet for å fortelle henne hvor godt dette bildet traff akkurat denne dagen. Og melde min interesse hvis det mot formodning ikke var solgt.

En liten stund etterpå fikk jeg svar. Flere hadde spurt om pris, men foreløpig var bildet ikke solgt. Det var førstemann til mølla. Og jeg visste at jeg måtte slå til. Dette bildet måtte jeg ha. Jeg følte nesten at det var en liten melding fra pappa i det. At det dukket opp akkurat da, og at det var mye grønt i det. Pappa var nemlig ganske opptatt av det faktum at vi nettopp hadde malt deler av stua grønn. Jeg tror han likte det. Nå hadde jeg også såpass flaks at det nærmet seg bursdagen min, og at mamma nettopp hadde spurt om det var noe jeg ønsket meg. Dermed var det rimelig grei skuring. Og omtrent samtidig som jeg kom hjem fra USA noen dager senere, var bildet også hjemme. Kjapt levert!

Og nå henger det på hedersplassen i stua. Der jeg kan se det hver gang jeg titter opp fra kosekroken min i sofaen. «Trøstens engel» på vår nymalte vegg. Og det gir meg nettopp det hver gang jeg titter på det. Litt trøst og litt ro. Det er mulig det var helt tilfeldig at dette bildet dukket opp på mobilskjermen min den lørdagen, men jeg velger å tro at dette bildet var ment nettopp for meg.

#bearbeiding #sorg #savn #trøst #engel #maleri #hjertefred #pappa

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg