Den korte tiden som har gått etter at pappa dro fra oss har vært rar. På mange måter. En god venninne beskrev det som å være i en boble, og det har hun jammen rett i. Jeg hadde egentlig regnet med at vi, eller i alle fall jeg, skulle gå rett i kjelleren når dette var over. Med overveldende sorg og masse tårer. For sånn var tiden min etter hver gang jeg måtte ta farvel med et høyt ønsket barn. Dagene etter ble stort sett tilbragt hulkende i senga, og tanken på å gå noen plass eller gjøre noe var utenkelig. Derfor droppet jeg sminke da jeg sto opp i går, forberedt på tåreflommen som skulle komme. Det skjedde ikke. Joda, tårene kom da jeg litt utpå dagen omsider delte tapet vårt med omverden. Det ble plutselig litt mer virkelig da. Men ellers har jeg følt mye på en slags ro. Og følelsen av godhet rundt oss. Min pappa var definitivt en godt likt og høyt elsket mann.

Og istedenfor at vi setter oss ned og sørger, så fortsetter vi å leve. Han ville ha ønsket det sånn. Ikke sitt og gråt over meg. Lev! Så utpå ettermiddagen tok jeg likevel på meg trynet og vi tre jentene dro til et av favorittkjøpesentrene. Jeg skal love dere at det var et sansesjokk etter over tre uker inne. Men det var godt også. Jeg gikk rundt der i boblen min og så livet foregå rundt meg. Og jeg fikk gått innom favorittbutikken min og har nå en ny veske på ønskelisten. Hørte du det, mannen min?

Og jeg måtte humre litt for meg selv hver gang vi kom inn i en butikk. For her møtes man alltid av et: «Hi, y’all! How are you today?» Og gjerne også spørsmål om man har hatt en fin dag. Jeg hørte stadig min egen stemme svare at jeg hadde det fint, mens stemmen i hodet sa: «You really don’t wanna open that can of worms..». Om de bare hadde visst..

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Lurer på hvem som malte himmelen for oss i går ettermiddag..

Vi føler fortsatt pappas nærvær. Eller, vi ønsker det i alle fall. Denne himmelen for eksempel, og alle fuglene som fløy rundt og sang. Vi valgte å ta det som et tegn på at han har det bra, og at han er hos oss. For både stemoren og jeg passet på å be ham om å sende oss tegn mens han fortsatt var hos oss. Jeg spesifiserte kanskje litt mer enn henne, men tegn er tegn. Stemoren min fikk et veldig klart et da hun var og handlet i går. Et som det egentlig var jeg som ba om, men det duger for meg at hun opplevde det.

Jeg har fått mine drypp jeg også. Som et maleri som plutselig dukket opp i Facebook-feeden min, en historie som jeg kanskje kan skrive mer om når jeg får det hjem til meg. For jeg var heldig og fikk kjøpe det. Og kjøkkenlysene som innimellom slo seg av og på da stemoren min og jeg satt og snakket om han i går kveld. Ja, vi sitter på kjøkkenet nå. Stuen der han døde og der den tomme sykesengen fortsatt står føles litt rar.

Det føles så tomt..

Dette med lys var det første jeg ba ham om. Litt galgenhumor den dagen jeg kom hit. «Kan du innimellom gi meg små tegn på at du er der, kanskje slå av og på lysene for eksempel?» Kanskje var han innom en tur i går. Men, jeg mente i mitt hus altså, pappa.. Det aner meg, med tanke på de tingene jeg litt på spøk og litt på alvor ba ham om, at det vil komme flere tegn fra spøkefugl-pappaen min.

Tilbake til himmelen som det er bilde av over. Den klare himmelen vi har hatt siden han dro er kanskje et godt tegn i seg selv. For i det siste har det vært grått og regnfylt. Helt til himmelen klarnet opp omtrent da pappa døde. Siden har det vært klart, solfylt og deilig. Kanskje et tegn på fest i himmelen?

Vi klarer oss altså greit her. Ja, det er tomt og vemodig. Men vi fortsetter livet med pappa i hjertene våre. Og vi hedrer han langs veien. Som da jeg i går puttet litt whiskey i kaffen og satte meg i stolen jeg har sittet i alle disse dagene. Den som sannsynligvis har merker etter rumpa mi. Jeg satt der i stillheten, tittet på den tomme sengen, holdt rundt den varme kaffekoppen med en liten dæsj whiskey (som jeg egentlig hater smaken av), og jeg følte ham. Det var hans rom, og det vil det alltid være. Og selv om kroppen hans er borte, vil han alltid være hos oss!

Skål, pappa!

#familie #sykdom #død #kreft #pappa #pappajente #sorg #livetetterpå #fuckcancer