Jeg våkner midt på natten, kjenner uroen i hjerte og mage. Klumpen i brystet. Jeg lytter etter lyder i huset. Håper at du sover. Håper at ingen kommer for å vekke meg. Fordi jeg vet hva det vil bety. Jeg hører deg hoste litt, og det føles betryggende og kjent. Du er der! Samtidig skyller en bølge av savn gjennom meg. For jeg savner alt som ikke er lenger. Jeg savner å høre lydene fra deg når jeg våkner om morgenen. Godsnakking og småkjefting når du mater hundene. Pipene i døren når du slipper dem ut og inn. Jeg savner å stå opp og finne deg på kjøkkenet med en avis eller i godstolen din foran TVen. Alltid med et smil og spørsmål om jeg har sovet godt. Alltid så glad for at jeg er her. Og jeg savner tiden da jeg som oftest fant deg ute, med en bok, avis eller til og med en røyk. Med sport på radioen. Da jeg fløt rundt i bassenget og kunne titte bort på deg der du satt fordypet i ditt. En virkelighet som var borte allerede i sommer, da du verken orket å røyke eller sitte ute lenger. Jeg savner alt som ikke lenger er. Og gruer meg til du er helt borte. Til jeg aldri får se eller høre deg igjen. Det går for fort nå. Du var så våken og glad da jeg kom for bare tre dager siden. Nå sover du så mye mer. Jeg føler du er så mye lenger borte fra meg. At du snart drar helt. Og jeg er ikke klar! Jeg trenger å være nær deg enda litt til. Høre stemmen din. Se teite gameshow, sport eller Storage wars på TV. Akkurat som så mange ganger før. Jeg savner deg så mye, enda du fortsatt er her. Og jeg gruer meg til tomheten og savnet som snart vil komme.
Vi våker alle over deg. Bli hos oss litt til, vær så snill..
#sykdom #kreft #familie #pappa #pappajente #pårørende #ventesorg #fuckcancer
<3 <3 <3 Sender deg om mulig verdens varmeste klem, den hjelper ikke stort - men det er det jeg har mens jeg holder pusten mens jeg leser. Tar meg i det. Vært der selv, kjenner min versjon av smerten det ga. Ta vare på dine og deg <3 Klem
Jernbanefrua..: Tusen takk! <3 En klem tilbake til deg, snille! <3
Jeg leser innlegget til Jernbanefrua og klikker meg inn til deg, leser, stivner, og må si som henne, jeg har også vært der, satt ved pappas side, jeg blir kasta tilbake til noe jeg ukke unner nien, og jeg husker tilbake på hvordan jeg hadde det, og hva det gjorde med meg… jeg har min versjon og ingen er like, men kan forstå noe av det du er i nå. Jeg vil bare gi en medblogger en klem<3ta vare på deg og hverandre<3
Orkidedatter: Tusen takk! <3