I januar er det 12 år siden vi flyttet inn i rekkehuset vårt, og det bærer det definitivt preg av. Vi er ikke dem som er mest entusiastiske når det gjelder oppussing, selv om det har vært noen småprosjekter disse årene. Det meste ble gjort før eller rett etter vi flyttet inn. Som maling for eksempel. Den gangen safet vi og gikk for stort sett hvite vegger. Bare barnerommene har fått diverse farger underveis. Etter at jeg så en boligannonse for et av de andre rekkehusene på feltet vårt, falt jeg pladask for hvordan de hadde malt en stuevegg og trappeveggen opp til andre etasje grå, og etter det ble diverse fargeprøver hengende på stueveggen vår og etterhvert eliminert en og en.

Vi kom ned til en gråfarge, og der stoppet det liksom litt opp. I flere måneder faktisk. Helt til et eller annet skjedde i forrige uke. Mannen begynte plutselig å mumle om maskeringstape og flytting av møbler, midt i en heftig forkjølelsesrunde for barna og meg. Min energi var med andre ord langt fra på topp, men her måtte jeg bare hive meg på. Dermed ble det en ny runde i malingsbutikken, og det skulle fort vise seg at jeg egentlig var ganske lei av den grå lappen vår. Det var jo så mange andre fine farger! Grønt for eksempel, det er jo så moderne nå for tiden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lillafargene på bildet ble fort forkastet, og jeg falt pladask for den lille lappen der. Så enkelt var det liksom. På fredag var malingen i hus, og når bihulene mine begynte å fungere litt utpå lørdagen satte vi igang.

En smule kaos på stua ble det. Og sånt gjør meg fort småstresset. Jeg angret stort på hele prosjektet, inntil jeg åpnet malingsboksa.

Se på den delikate fargen da!

Jeg sendte mannen opp i høyden i trappegangen, mens jeg holdt i stigen. For hadde den veltet hadde jeg helt sikkert klart å redde både den og mannen..

Jeg selv tok meg noe motvillig av stueveggen. Formen tilsa egentlig verken bøying eller klatring, men med unntak av et par svimmelhetsanfall da jeg måtte opp på en kjøkkenstol gikk det greit. Og med dette samarbeidet fikk vi unna begge strøkene på noen lørdagstimer. Det var deilig det!

Utpå kvelden kunne vi endelig sette oss ned og nyte det ferdige resultatet. Det var som å få en helt ny stue!

Og med noen nye putetrekk ble det bare enda bedre.

Fra en hvit og trygg tilværelse følte jeg meg plutselig vill og gal med denne fargeeksperimenteringen. Og nå har jeg fått blod på tann. Jeg vil ha mer! Nå vil jeg male et par stuevegger til. Og entreen. Og gangen oppe. Farger! Jeg vil ha farger!

Jeg må bare fokusere litt til på hvitt først. For noen plasser er hvitt greit. Som på murveggen i trappa som jeg gikk løs på søndag.

Og i dag, et nytt prosjekt. Et som har hengt over meg lenge..

Disse trappene skulle egentlig få parkett på seg. Men det skjedde aldri. Og skjer neppe i nærmeste fremtid heller. Så i dag kvinnet jeg meg opp.

Full av pågangsmot. Eller kanskje ikke. Med vonde bihuler, uten bh (og dermed puppene på magen) og med en så slitt og utvasket singlet at den er gjennomsiktig. Men sminken er i alle fall on fleek. Ingen vei tilbake nå!

Og vips, var trappen hvit! Så praktisk når alt støv viser umiddelbart. Perfekt for en vaskenazi med støvangst. I alle fall der støvet er synlig.. Sofaen for eksempel, den tør jeg ikke titte under engang.. Heretter blir det nok trappevask tre ganger om dagen. Men du verden, så fint det ble! Nå er det bare å gruglede seg til strøk nummer to i morgen.

Nå skal det ikke hviles på laurbærene her. Det er nok av prosjekter å ta av, og nå skal de gjøres! Et etter et. Men jeg hakke havnet på oppussingskjøret asså..

#maling #oppussing #homeimprovement #blodpåtann #oppussingskjøret