hits

Høye skuldre

Mammalivet altså. Hva er det med oss mødre som gjør at vi får høye skuldre av den minste ting? Ja visst, noen trives med å sjonglere hundre baller i luften på en gang, men jeg tror det er enda flere av oss som er gode til å kjenne på stresset når det er noe spesielt. Som til jul eller bursdager. Eller nå til 17. mai. Bunadsskjorter skal strykes, klærne skal ligge rene og parat, huset skal helst skinne og en kake eller to bakes. Og noen er i tillegg så heldige at de skal være med å arrangere skolens (som i vårt tilfelle er hele bygdas) 17. mai-feiring. De ekstra heldige, eller skal man si de som er så dumme at de får to barn på rappen, er med og arrangere det to år på rad. For ikke å snakke om korpsforeldre. Men dem mistenker jeg for å være en helt egen og uovervinnelig rase nå i disse store korpstider.

Jeg er så langt fra det som man kan komme. Jeg kjenner på stresset. Lister over alt som må gjøres tårner seg opp i hodet mitt. Skuldrene blir skyhøye.

Skyhøye skuldre der altså. Meget flatterende.

Jeg surrer rundt meg selv og går lett ut av mitt gode skinn. Bagateller vipper meg av pinnen. Hvis ting ikke går etter skjemaet er jeg en tikkende bombe. Nei, vent. Tikke gjør jeg hele tiden, feilskjær forårsaker eksplosjoner av uante proporsjoner.

Noen som kjenner seg igjen? Si ja, vær så snill. Jeg kan umulig være den eneste. Jeg lider av et snill-pike-syndrom. Jeg vet at ting ikke trenger å være perfekt, men jeg er likevel så flink til å dømme meg selv. Føle at ingenting blir bra nok. Jeg er dårlig til å gi meg selv lov til å bare slappe av midt i kaoset.

Men i dag prøver jeg på akkurat det. Jeg dytter unna det faktum at mannen jobber hele dagen. At han jobber hele denne uka. At mye av ansvaret for familiens 17. mai faller på meg. I dag er jeg litt zen. Her tror jeg sola hjelper litt.

Svetter som en gris, med hundre gjøremål i hodet, men smiler likevel.

Joda, det blir nok noen hektiske dager. Men på den positive siden, jeg trenger ikke å tenke på at bunaden (sannsynligvis) ikke passer i år. Den får henge i skapet, og med det har man et stressmoment mindre. Og uten bunadssko slipper jeg også gnagsår. Hva klær angår er jeg i rute, tror faktisk ikke jeg trenger å stryke noe heller. Hurra for det!

Og i dag lar jeg alt annet fare og fokuserer på barna. Uten stress og irritabilitet. Akkurat nå, i dette øyeblikket, bringer noen pledd spredd utover gresset ro i sjelen og glede i hjertet. Minsten har bestilt picnic-middag, og det skal han få før mammazillaen tar over igjen..

Kvalitetstid på gresset.

#mammalivet #stress #høyeskuldre #mammazilla

6 kommentarer

Deveny

14.05.2018 kl.18:20

Kult bilde sv deg og stresset.

Fotokjerring

14.05.2018 kl.18:21

Deveny: Hehe. Takk!?! Følte at akkurat det bildet var ekstremt flatterende. Det må være sånn stress ser ut. ;-)

Jernbanefrua..

14.05.2018 kl.23:37

Kjente veldig godt igjen «flink pike syndromet» det har jeg et snev av selv også :-)) Her var det både korps og kor i min barndom. Misunner ikke det foreldrene mine strev med i løpet av alle de årene. Men det gikk jo bra :-) Satser på at dere får en knall fin feiring :-))

Fotokjerring

15.05.2018 kl.07:13

Jernbanefrua..: Det er akkurat det. Det går jo bra selv om alt kanskje ikke er helt perfekt. 17. mai blir nok fin i år som alle andre år. Men gleder meg bittelitt til å puste ut når det er over også.. ;-)

kaosverden89

15.05.2018 kl.09:08

Ønsker deg en fin 17 Mai feiring ❤️

Fotokjerring

15.05.2018 kl.12:11

kaosverden89: Takk, i like måte!

Skriv en ny kommentar

Fotokjerring

Fotokjerring

41, Asker

Mamma til tre, hobbyskribent og amatørfotograf. Skriver ærlig om det som opptar meg, som hverdagsliv, meninger, tanker, følelser, reiser og mye mer. Noen ganger med humor, andre ganger alvor. Kontakt: fotokjerring@gmail.com

Blogglisten

Kategorier

Arkiv