Dagen i dag er Kristi Himmelfartsdag og fridag for noen, en dag full av nostalgi for meg. For i natt var det 11 år siden vi suste avgårde i 170 km/t mot Ullevål og akkurat rakk frem før en hylende prinsesse kom til verden. Eller, prinsesse har hun vel egentlig aldri vært. Men for 11 år siden var det i alle fall et par veldig stolte foreldre som kunne introdusere denne lille lykkeklumpen til en litt forvirret storebror.
Helt fersk og hvilende etter noe som med tanke på hvor dårlig tid hun hadde må ha vært en sjokkerende overgang fra rolige dager i magen til den store verden på utsiden.
Lykken var komplett. På under halvannet år hadde vi opplevd livets mirakel to ganger, og vi var beriket med en gutt og en jente. En av hver. Fremtiden og livet kunne begynne for alvor. Med en mini-me hver. For det er neimen ikke få ganger vi har hørt at storebror ligner på far og lillesøster på mor. Det må vel være noe i det. De har nok fått det beste fra begge.
Det er i alle fall ikke tvil om at mor syntes det var stas med en liten dukke å pynte opp. I tillegg må hun ha vært verdens enkleste baby og etterhvert lille jente. Vi får vel kanskje igjen for det når hun blir tenåring..
Se på dukka med de lyse krøllene da. Stort sett alltid blid og glad, selve definisjonen på «en tulle med øyne blå».
Og sånn har det egentlig fortsatt. Litt mer motstand og opposisjon har det nok blitt med årene, spesielt nå som hun kan kvalifisere som pre-teen. Men sånt hører jo med. Sånn skal det være.
Men hun er fortsatt noe helt for seg selv. Fortsatt stort sett blid og glad, i alle fall utenfor husets fire vegger. Hun har virkelig et hjerte av gull, så god og omsorgsfull. Hun er snill og inkluderende og finner venner hvor enn i verden hun er. Og hun er den tøffeste og modigste jenta jeg vet om. Hun tør å utfordre seg selv og gjør stadig ting som både overrasker og skremmer vettet av en stakkars mor. Jeg skulle ønske jeg var halvparten så tøff og vennerik som henne da jeg selv var barn.
I dag er det hennes dag. Denne jenta som har gitt oss så mye glede. Som har beriket livet vårt mer enn jeg trodde var mulig. Og i år falt altså bursdagen på en helligdag, en kjærkommen fridag fra skolen (for de har jo så få sånne). Hun fikk sove litt lenger enn vanlig, noe som alltid er fint for små sovegriser (og for foreldrene). Så ble hun «vekket» med bursdagssang, brownies og gave på senga.
Ute vaier flagget nok en gang. I dag for det største i livet, fødselsdagen til et av våre egne mirakler!
Og jammen fikk vi på plass blomster for anledningen også.
Så forsvant bursdagsbarnet. Ut i sola. Ut til browniebaking med kusine og senere vannkrig som gjorde henne søkk våt. Ut i vårdagen som i dag nesten var sommer. Passende på en dag som denne. At sola skinner for solstrålen vår, og at hun er ute og nyter det. Hun vokser så fort, og nå for tiden er hun mer ute enn hjemme. Og er hun hjemme så er hun oppe i sin egen hule. Vemodig, men naturlig. Men vi kan godt stoppe tiden litt nå. Hun må gjerne være 11 en lang, lang stund. Hun må gjerne innimellom fortsatt være mammas lille jente, selv om hun snart vokser meg over hodet (ikke så vanskelig med mine korte 1,57 på sokkelesten).
Når den ferske 11-åringen er sånn ca. like høy som pygmè-mammaen.
Verdens beste datter, lillesøster og storesøster. Den fineste jenta i verden (alt dette er selvfølgelig helt objektivt sett). I dag er det bare din dag. Takk for at du kom akkurat til oss, og takk for at du er så inn hampen god og fin!
Gratulerer med dagen, jenta vår!
#mammalivet #mammahjertet #familie #barn #bursdag #hurra
Så herlig :-)) Gratulerer så mye med dagen til mini deg 🙂
Jernbanefrua..: Tusen takk!