Etter at jeg i fjor registrerte hvor glemt den viktige datoen 8. mai har blitt, bestemte jeg meg i går for å gjøre et lite «eksperiment». Var det tilfeldig at dagen ikke ble nevnt på skolen til barna våre i fjor?
Så barna ble sendt avgårde med beskjed om å holde munn og bare følge med. Ville Frigjørings- og veterandagen bli nevnt? Jeg hadde en liten tro, eller i alle fall et lite håp. Men også en nagende mistanke om at fjorårets stillhet ikke var tilfeldig. Og helt riktig, ikke et ord hadde blitt sagt. Våre barn på 5. og 6. trinn klarte på slutten av dagen ikke å holde seg lenger, og informerte faktisk lærerne om hvilken dag det var.
Dette er både skuffende og trist. Er ikke denne dagen i norsk historie verdt å nevnes? Jeg vet at dette ikke bare gjelder vår skole, men også andre skoler rundt om i landet. Mens for eksempel 1. mai og andre offentlige flaggdager blir behørig omtalt, drukner altså denne dagen hvor Norges frihet feires og veteraner minnes og hedres. Er ikke dette like viktig? Betyr det så lite? Tas friheten så for gitt?
Det aner meg at denne dagen hadde fått mer oppmerksomhet både i skolen og ellers om det hadde vært en fridag som så mange av de andre offentlige flaggdagene. Politikere? Anyone?
Vel så skuffende var mangelen på flagg. På en strekning på 12 km talte jeg i går 7 vaiende, norske flagg. 3 ved offentlige bygninger, et av dem hang utenfor huset vårt.. Dette er for dårlig. Om dere klarer å henge opp flagg 17. mai så klarer dere det noen dager før også. Det tar ikke lang tid! De som kjempet for vår frihet, for at nettopp du har muligheten til å bo i et fritt og trygt land, fortjener at du bruker noen minutter av morgenen din til å heise flagget. Skjerpings, nordmenn! Ikke glem det! Marker det i kalenderen for neste år allerede i dag! La det norske flagget vaie stolt også denne dagen!
#8mai #frigjøringsdag #veterandag #flaggdag #skjerpings #pekefingerfrafotokjerring
Tiden forandrer seg 🙂
Fleste av skolebarna nå har ikke noe forhold til frigjøringsdagen, da de ikke levde på krigen og mulige besteforeldre var enten så ung eller ikke født da.
Nå er det mest 22. juli som huskes, som på en måte har tatt over.
Anonym: Selvfølgelig forandrer tiden seg, men det forandrer ikke på tidligere historie. Okkupasjonen og frigjøringen av Norge under andre verdenskrig er en stor del av dette landets historie, og selve grunnlaget for at Norge er et fritt land i dag (under andre omstendigheter hadde vi kanskje vært tyske..). Dette bør aldri glemmes, og bør definitivt nevnes i skolen på denne dagen. En lærer kan fint bruke 5 minutter av skoledagen på dette. Og offentlig flaggdag er det jo åkke som.
Les gjerne mitt første i dag, like skuffet som deg! Det er historien vår som gjemmes i nederste skuff i en sliten utdanka skrivebordpult i en kjeller på skolen, ved siden av står en sliten pappeske med vårt flagg oppi 🙁 Til å grine av…
Jernbanefrua..: Det er så trist!
Det er trist og tragisk at det er slik. Tiden forandrer seg, men man skal ikke glemme det! Det er trist og skuffende! Tenk om noen år så kanskje ting blir helt glemt :/
kaosverden89: Jeg håper at man kan klare å sørge for at det ikke blir glemt. Men min lille stemme er dessverre ikke nok.