Et mammahjertes betraktninger

Har du skolebarn eller er du lærer så vet du hvilken tid det er nå om (den såkalte) våren. Nettopp! Utviklingssamtaler! For noen vårens vakreste eventyr, for andre et slit og kanskje en liten frykt. For oss er det heldigvis ganske grei skuring, og jeg gleder meg alltid til disse samtalene. Jeg går alltid stolt ut derfra, med den ugne lukten av godt brukte innesko og vått yttertøy i nesen.

Ekstra stolt blir jeg når lærerne gir skryt for det sosiale. Når ord som stor sosial kompetanse, godt likt, lagspiller, positiv, omsorgsfull og inkluderende blir nevnt letter jeg nesten litt fra stolen. Selvfølgelig er det viktig med gode faglige tilbakemeldinger også, men dette sosiale har også mye å si. Jeg er så glad for at barna ligner mest på pappaen sin akkurat der, at de er utadvendte og ikke introverte som meg. Heldigvis har de arvet min hjerne da…!

For der jeg var stille og forsiktig gjennom skoleårene, er barna mye mer sosiale og vågale. Aller mest jentungen, vår sosiale sommerfugl. Hun med det store hjertet, med plass til alle. Hun som får venner overalt hvor hun går, både i innland og utland. Det varmer et introvert mammahjerte. Hun er alt jeg egentlig ønsket å være som barn. Tøff, modig og vågal. Flink til det meste. Og hun har plass til alle i sitt hjerte av gull. Hun ekskluderer ingen. Og det er jeg så vanvittig stolt av! For det er ikke nødvendigvis en selvfølge. Det finnes nok av klikker. Nok av utestengelse og mobbing. Det kan være tøft å vokse opp, og jenter kan ofte være ekstra slemme mot hverandre. Selvopplevd på alle mulige måter. Nettopp derfor håper jeg at jenta mi vil fortsette å være akkurat den hun er i dag. Ikke la seg påvirke av sånt, og bare være den hun er. Fortsette å inkludere. Fortsette å ha omsorg for alle rundt seg. Fortsette å vise følelser, selv når de er såre. Fortsette å være seg selv og gå med hodet hevet selv i motgang. Alt dette er så verdifullt.

Jeg har nok gjort mye feil som mamma, men når jeg ser hvordan barna mine er overfor andre mennesker og hvordan de tør å bare være seg selv, så tenker jeg at noe har også jeg gjort rett. Eller, muligens er dette kun mannens fortjeneste, siden de egentlig på ingen måte kan ha lært dette av introverte meg. I alle fall, fortsetter de å være akkurat sånn, så er jeg fullstendig trygg på at de vil vokse opp til å bli gode mennesker! Og det er godt for et pr. tiden litt slitent mammahjerte.

Mine tre stoltheter, fulle av omsorg og ikke redde for å spre vingene og gå sine egne veier.

#mammalivet #mammahjertet #mamma #barn #familie #oppvekst #inkludering #omsorg

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg