Post ferie-blues

Det er mulig jeg er flink til mye, men å komme hjem fra ferie er ikke en av de tingene. Sånt takler jeg relativt dårlig, spesielt når vi har vært i Ålesund eller Texas. Aller mest Ålesund kanskje. Fordi det er der jeg føler meg aller mest hjemme, selv etter 13 år her østpå. Hjembyen er en så stor del av meg at det er umulig å riste det av seg. Ikke at jeg vil det heller, det føles godt å ha denne vakre byen som en del av hele identiteten min. Jeg er absolutt en stolt ålesunder!

Hvem ville vel ikke være stolt av å være herfra? Se på dette da! Vakreste hjembyen min!

Det gjør fysisk vondt hver gang vi drar derfra. For innerst inne er det jo der jeg vil være. Kanskje ikke bare innerst heller. Ikke et vondt ord om plassen vi bor på, men det er ikke tvil om at det er helt annerledes her. Men jeg tok nå en gang et valg om å flytte for kjærligheten, og det har gitt meg tre flotte barn, en fin og god mann og et godt liv her. Hvem vet hvordan livet hadde vært om jeg hadde blitt der..

En jente (eller var det dame i sin beste alder?) og hjembyen – et eviglangt kjærlighetsforhold.

Det er altså med tungt hjerte og klump i magen jeg reiser derfra. Den fine byen med den friske luften og alle minnene. Store deler av livet mitt.

Og mammaen min. Ikke minst mammaen min. Det er ikke alltid like greit å bo langt unna de nærmeste. Ingen av oss blir yngre, og det hadde helt klart vært en fordel å kunne være i nærheten av hverandre.

Men så må vi altså hjem til hverdagen igjen. Etter 10 dager med verdens vakreste kulisser, familie og venner. 10 dager hvor dialekten min på nytt har blitt litt bredere, sånn at jeg innimellom blir overrasket når jeg hører meg selv. 10 dager med frisk sjøluft i lungene (de føles rett og slett litt renere nå). 10 dager med snøfritt lavland, plussgrader, sol og solnedganger. 10 herlige påskeferiedager.

Og etter nesten 60 mil og 8 timer i bilen i går, er vi altså tilbake her. Til dette.

Veiene og fortauene er i alle fall bare nå, men dette synet utenfor stuevinduet gir meg rett og slett lyst til å spy. Jeg blir sur. Jeg er så lei av snø! Det er april! Jeg vil ha vår, varme og kvalitetstid i hagen. Ikke sprengfyring fordi huset er kaldt etter å ha stått tomt og uoppvarmet i halvannen uke.

Man burde ikke trenge dette i april..

Dagen så langt har blitt brukt til vasking av gulv for å få vekk den (muligens innbilte) innestengte lukten som jeg føler alltid møter oss når vi kommer hjem etter å ha vært borte en stund. Jeg har også gått til angrep på den digre bagen med skittentøy. Godt vaskemaskinen tar mesteparten av den jobben. Også har jeg prøvd å snuse meg frem til kilden til den litt merkelige lukten i kjøleskapet. Uten at jeg klarer å komme til bunns i den saken. Jeg kastet jo det meste som kunne skape problemer etter litt modningstid før vi dro.

Ellers så skal jeg stort sett gjøre absolutt ingenting i dag. Og akkurat det er litt deilig. Å rett og slett roe ned litt etter en ferie der jeg nesten føler at jeg gjøre noe hele tiden. Kan ikke risikere å gå glipp av noe. Må rekke alt. Det jaget har jeg ikke her. I dag kunne jeg krype under dyna igjen etter å ha sendt de to store barna til skolen. Helt til minstemann ville stå opp. Og jeg kan med god samvittighet sitte i sofaen med en kopp kaffe eller ti. Det er ingenting som går fra meg nå.

Men jeg kjenner definitivt allerede savnet etter hjembyen. Der jeg helst ville ha funnet roen. Og det føles uendelig lenge til neste tur opp dit, som etter planen blir høstferien. Det er et helt halvt år til det! Omtrent det samme som siden forrige gang og denne. Det gnager, men jeg vet det er verdt å vente på. Og så hjelper det å vite at det i år blir enda en tur til byen i mitt hjerte etter høstferien, for da står Ålesundsjul for tur. Og så skjer det mye hyggelig før den tid, sånt som gjør at tiden går fort. Det er gjerne sånn i min verden at når påsken er unnagjort raser tiden avgårde. Og vips, om to og en halv måned står sommerferie i USA for tur. Bare å begynne å glede seg her altså. Eller eventuelt, om du er meg, begynne å grue seg til den lange flyturen..

Ikke at jeg teller ned altså..

#påske #ferie #påskeferie #blues #hjemlengsel #ålesund #byenmin

2 kommentarer
    1. Skjønner deg så godt, men så godt mulighetene for å reise tilbake er der =) Da setter en kanskje enda mer pris på turene?! Skjønner nedtellingen g o d t jeg altså =) Skulle ønske det var meg… Ha en herlig dag uansett hva du finner på =)

    2. Jernbanefrua..: Disse turene er et must for meg, dem til hjembyen altså. Er så glad for at jeg har muligheten! Og selvfølgelig for at jeg har muligheten til de andre turene jeg (ikke) teller ned til.. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg