I dag viste minsten stolt frem to ulike sokker da han kom i barnehagen. Blå på den ene foten, rød på den andre. Skolebarna våre tok også på seg ulike sokker i dag, og hadde vi hatt noe annet en svarte sokker hadde nok mannen og jeg gjort det også. Dette gjør vi ikke fordi vaskemaskinen nok en gang har spist opp en av hvert sokkepar, men fordi vi markerer Downs syndrom-dagen med #rockesokk.

Det er en liten markering som mange kanskje ikke legger merke til engang. Jeg har i alle fall ikke for vane å se på sokkene til folk. Men likevel er det en fin ting å gjøre, mismatche sokker for å markere mangfold og ulikheter.

For tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like. Kan du se det for deg? Ingen farge, bare grått. Tenk om alle som skilte seg ut ble gjemt bort. Når de kan bringe så mye farge, glede og lærdom til verden. For jammen kan man lære mye av dem som er annerledes, være det Downs syndrom eller annet. Jeg har ikke den store personlige erfaringen med mennesker som har fått litt flere utfordringer i livet enn andre, og har vel egentlig bare sett «solsiden». Fra det søte, forelskede paret med Downs syndrom som gikk på samme videregående skole som meg, til den inspirerende gjengen i Tangerudbakken. Sånne som jeg gjerne blir glad av å se, sånne som får meg til å smile og gjør meg litt ekstra varm om hjertet med sin positivitet, ståpåvilje og glede.

Også har vi jenta i barnehagen til minsten. Hun som ikke har Downs syndrom men helt andre utfordringer. Som jeg har kunnet følge fra hun var ganske liten takket være jevnaldrende storesøstre. Som imponerer meg med sine fremskritt, og som uten tvil må være barnehagens blideste. Hun som hilser meg med et smil og gjerne en klem hver gang hun ser meg. Som gjerne vil ha meg med i leken. Hun lyser virkelig opp den mest grå hverdag.

Selvfølgelig er ikke realiteten fullt så lyserød for disse flotte menneskene og deres nærmeste. Her må det finnes mange utfordringer, mye slit og vanskelige følelser i tillegg til det som er positivt. Jeg kan ikke engang tenke meg hvordan det er. Jeg har ingen forutsetninger. En gang har jeg vært i den posisjonen der jeg måtte vurdere hva jeg skulle gjøre om vårt kommende barn hadde spesielle utfordringer. Og det var umulig. Logikken sa at om dette var tilfelle burde jeg på grunn av barna vi allerede hadde ikke bære frem dette barnet. På grunn av alt det ville innebære. Men på den andre siden var dette også en umulig tanke, fordi det fortsatt ville ha vært barnet vårt, et lillesøsken og et menneske. Nå ble dette heldigvis en avgjørelse vi slapp å ta, men det er mange der ute som må ta denne avgjørelsen.

Jeg beundrer dem som har styrke og ressurser til å stå i det. Som tar utfordringene på strak arm. Som gjør noe som omverdenen kanskje ser på som negativt til noe positivt. Annerledes skal ikke gjemmes bort, annerledes er minst like verdifullt som «vanlig». Verden trenger fargeklatter!

Vi rocker for farge og forskjeller!

#rockesokk #downssyndrom #forskjell #farge