hits

Den lille, store 4-åringen

Du fine, lille, store 4-åringen min. I limboland mellom liten og stor. Innimellom mammas «baby», innimellom så veslevoksen som bare en fireåring kan være. Fortsatt er livet bare en lek. Fortsatt er du lykkelig uvitende om om alle utfordringer som vil komme.

Du er fortsatt så liten. Enda ikke en meter høy. Du snakker fortsatt ikke helt rent, og du blir stadig overrasket når du plutselig klarer å si vanskelige ord riktig. Du har fortsatt din sjarmerende «babystemme», og i munnen har du bare små melketenner. Du er enda et nesten helt blankt ark, men også en svamp som suger til deg nye kunnskaper i imponerende fart og mengder.

Du er familiens klovn og diplomat. Du elsker å få oss til å le, og du utelukker ingen i dine kjærlighetserklæringer.

Du er proppfull av selvsikkerhet, men likevel kan verden en sjelden gang bli stor og skummel også for deg. Selv sosiale sommerfugler kan innimellom bli usikre.

Og selv om du stortrives med barn og voksne i barnehagen, er hjemmet og kjernefamilien fortsatt sentrum i ditt univers. Der eldre søsken ofte foretrekker opplevelser og venner, er toppen av lykke for deg en dag da alle er hjemme. Dager da du kan veksle mellom pappatull, mammakos og lek og oppmerksomhet fra storesøsken. Dager da du sovner ved siden av storebror midt i en morsom film, med magen full av popcorn og et tilfreds smil om munnen.

Du som finner lykke i et plaster og en falsk tatovering. Du som ser en skatt i en gråstein. Du som er full av påfunn og stadig sier de rareste ting. Du som er nysgjerrig på verden men fortsatt søker kos og ro i mammas trygge favn.

Snart skal et helt annet liv innhente deg. Og bare tanken gjør at kloen setter seg om mammahjertet. For etter neste sommer, når du fortsatt bare er 5, blir hverdagen mindre lek og mer alvor. Da skal du i flere timer om dagen sitte stille ved en pult og lære. Du skal lese, skrive, regne og snakke engelsk (OK, det gjør du strengt tatt en del av allerede). Hadde du bare kommet til verden 12 dager senere hadde du hatt et helt år ekstra med lek og forberedelser før denne tiden kom. Du hadde vært 6 1/2 før skolehverdagen tok over. Du hadde vært mer klar for dette nye livet. 12 små dager - og da hadde du fortsatt vært født før termin. 12 dager som gjør et helt års forskjell.

Med din rivende utvikling vil du nok modnes ganske mye før den tid. Men kanskje ikke nok. Jeg frykter at det vil bli tøft å sitte på skolebenken som femåring. Jeg var nesten syv før jeg begynte, og lærte ikke noe mindre av den grunn. Kanskje mer. Fordi jeg var mer klar for det da enn jeg ville ha vært et år tidligere.

Kanskje er min bekymring ubegrunnet. Kanskje er det bare jeg som ikke er klar. Du er jo minstemann. For alltid «babyen» min. Men når jeg ser på deg i dag kan jeg ikke skjønne at du skal være klar til å forlate en hverdag med lek, lego og togskinner om under halvannet år. Og bekymringene er større nå enn da dine søsken som var «heldige» og ble født tidligere på året nærmet seg skolealder. Muligens fordi jeg ikke helt visste hva de gikk til, eller kanskje fordi de allerede var 6 år. Kanskje var de rett og slett mer modne. Eller kanskje er omstendighetene annerledes nå. Kanskje er jeg mer opplyst. Kanskje er jeg mer hønemor. Eller kanskje, bare kanskje ser jeg verdien i det å bare være barn en stund. Bare få utvikle seg i sitt eget tempo og lære gjennom lek. Uten press og stress. Uten lekser. Et år har mye å si, og jeg skjønner ikke dette behovet for å ha 5/6-åringer plassert bak en pult flere timer om dagen, dag ut og dag inn. Som nevnt, vi som begynte da vi var 6-7 år har klart oss helt fint vi også. Vi er ikke på noen måte mindre smarte enn dem som har begynt tidligere. Men vi har fått et ekstra år hvor vi bare kunne være ubekymrede barn. Og innimellom kan det telle like mye.

Lille, store, fine 4-åringen min. Takk og lov for at du fortsatt bare er 4. For at du fortsatt bare er et barn, nesten konstant i livlig lek. Takk og lov for at du fortsatt har et år og noen måneder på deg før du plasseres bak en pult. Takk og lov for at livet ditt fortsatt stort sett bare er en lek. Takk og lov for at det fortsatt er innenfor å være litt liten, å bare være et barn. Det skal du få lov til! Livet setter tidsnok større krav.

#familie #barn #mammalivet #mammahjertet

5 kommentarer

Jernbanefrua..

14.03.2018 kl.16:12

<3 For et fint innlegg, jeg syns nok også at barn kunne fått lov å være barn litt lengre. Blir hardt nok når ting starter for fullt, og derifra vil det bare øke på..

Fotokjerring

14.03.2018 kl.16:20

Jernbanefrua..: Tusen takk. Dette innlegget tok helt andre veier enn planlagt, kloen i mammahjertet tok over. Jeg plages ved tanken på at den lille gutten skal begynne på skolen som femåring. Det ble da folk av oss som begynte et år senere også!

Jernbanefrua..

14.03.2018 kl.16:24

Ikke sant, det har jeg også tenkt mang en gang, noen ganger så kommer liksom ikke barna fort nok opp i denim og ut på eventer, hva med å suse rundt litt til?! =)

Janne

14.03.2018 kl.17:22

Sukk! Fine lille store pjokken. Nå kjente jeg at jeg savnet den fine tiden litt :)

Fotokjerring

14.03.2018 kl.17:30

Janne: Jeg tviholder på den..

Skriv en ny kommentar

Fotokjerring

Fotokjerring

41, Asker

Mamma til tre, hobbyskribent og amatørfotograf. Skriver ærlig om det som opptar meg, som hverdagsliv, meninger, tanker, følelser, reiser og mye mer. Noen ganger med humor, andre ganger alvor. Kontakt: fotokjerring@gmail.com

Blogglisten

Kategorier

Arkiv