Det er Kvinnedagen. Dagen da kvinners rettigheter står i fokus. Noen skal ut og gå i tog. Høre på eller til og med holde appeller. We can do it og alt det der.

Her i huset våknet jeg til noe som slett ikke gjenspeiler dette. I dag føler jeg rett og slett at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Bare en liten bevegelse, så føles det som om hodet vil eksplodere. I can’t do shit der altså..

Og denne formen er selvfølgelig lite kombinerbar med å ha to av tre barn hjemme. Jeg trodde det skulle gå ganske greit da eldstemann var sendt avgårde til skolen. En forkjølet jente fikk innta sengen sin igjen, og etter det har jeg ikke hørt noe mer fra henne. Heldige jente! Jeg selv stappet i meg noen blå piller (bokstavelig talt faktisk) og krøp under dyna ved siden av en liten, snorkende kropp. Nå skulle hodepinen soves bort! Men selvfølgelig, akkurat da kroppen begynte å slappe av, sluttet den lille kroppen å snorke og satte i gang med en sår hoste isteden. Jeg ba til høyere makter om at han ville sove videre, men det var visst dårlig forbindelse i dag. Før jeg visste ordet av det satt minsten som stort sett alltid må vekkes når han skal i barnehagen og pirket på meg. «Mamma, jeg vil ned!» Det hjalp ikke hvor mye jeg tryglet om at han kunne sove litt til, han var ferdig. Jeg prøvde å forklare hodesituasjonen min, men han visste råd: «Men mamma, du kan jo bare holde for ørene, så får hodet ro..»

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Joda. Det virker…ikke! Jeg prøver så godt jeg kan å sitte helt stille i sofaen, men det er ikke lett når poden setter i gang. «Mamma, jeg er sulten!» «Mamma, jeg er tørst!» «Atsjoooo» *med påfølgende eksplosjon fra nesen* «Mammaaaa! Papiiiiiir!»

Jeg prøver å kjøpe meg litt ro med Disney på TV. Men skravla hos fireåringen går non-stop. Og jeg må selvfølgelig se på alt det interessante som skjer på skjermen jeg også. Om jeg ser bort tar den lille fyren fysisk tak i ansiktet mitt og snur det riktig vei. «Se da, mamma!» «Se nå!» «Mamma.» «Mamma!» «Mammaaaa!!» Holde for ørene, sa du?

Det er Mikke, det er Pysjhelter, prinsesser og heltehunder. Og lyd. Mye, mye lyd! Jeg hiver innpå noen piller til og en hel mengde kaffe. Trøstekaffe. Nei, jeg føler meg slettes ikke som en fantastisk, sterk kvinne som kan klare alt akkurat i dag..

Realiteten denne Kvinnedagen. Udusjet, usminket, uren hud, dundrende hode og lysømfintlig. Og det uten en real fest kvelden i forveien.

#kvinnedag #mammalivet #wecandoit #icantdoit #utslått