Vinterferien er over for de fleste. Man har stått i kø fra fjellheimen eller fløyet hjem fra mer eksotiske strøk, og i morges var det ubønnhørlig hverdag igjen med vekkerklokke, trøtte tryner og tidlig avreise til barnehager, skoler og jobb. Skikkelig blåmandag. Sånn er det også hos oss. Bortsett fra at vi har vært hjemme hele vinterferieuken (om du ser bort fra en harrytur til Sverige). Barna våre kommer ikke til skolen fulle av historier fra fjellheimen eller sydens strender i dag. De har «bare» vært hjemme. Sett litt på OL, lekt litt ute, hatt litt besøk og vært litt på besøk og altså vært på denne aldri så lille turen til Sverige.

Men det er ikke synd på dem for det. De har en pappa som jobber skift, og som dermed ikke har mulighet til å ta seg fri i alle ferier. Ikke hadde vi hatt råd til å reise vekk i alle ferier heller. Derfor er vinterferien nedprioritert hos oss. Vi prioriterer heller lang påskeferie. Ikke på fjellet, men med bypåske og tid med familie og venner i mitt kjære Ålesund. Muligens med en innlagt dag i de vakreste Sunnmørsalpene, men altså først og fremst bypåske. Forhåpentligvis full av vårfølelse. Det er jammen ikke lenge igjen til denne høyst etterlengtede påskeferien heller. Bare noen bittesmå uker.

Vi prøver også å få høstferie i Ålesund hvert år. Annethvert år tilbringes også juleferien der. Og ikke minst, barna våre tilbringer en måned i USA hver sommer. Så de kan på ingen måte klage! De får definitivt sin dose med turer i løpet av året. De har bare godt av å være hjemme i vinterferien.

Men det finnes barn der ute som tilbringer alle ferier sånn som barna våre tilbringer vinterferien. Det finnes barn som aldri har noe å fortelle om når vennene legger ut om sine ferieopplevelser. Som kanskje gruer seg til å komme på skolen etter ferien på grunn av dette. Og det finnes foreldre der ute som gråter sine bitre tårer, som rives i stykker av dårlig samvittighet fordi de ikke kan gi barna sine ferieopplevelsene de drømmer om. Som prøver så godt de kan å gjøre hjemmeferiene så bra som mulig. Og for all del, de lykkes gjerne også. Man kan absolutt ha det fint hjemme. Vel så fint til og med. Men så er dagens virkelighet at folk gjerne reiser både oftere og lenger enn før. Og det er da disse barna uten den muligheten likevel faller utenfor. Når ferier skal gjøres opp og deles er det kanskje ikke like stas med skiturer i marka og badeturer i nærmiljøet når andre drar frem nedoverski i Alpene eller late dager på kritthvite Karibiske strender.

Det finnes barn som går slukøret hjem fra skolen i dag. Eller foreldre som går deprimerte hjem fra nok en dag på jobb, etter å ha fått ørene tutet fulle av fantastiske fjellturer, sydenturer og storbyferier. Turer de så gjerne skulle tatt sine egne barn med på, men som de av ulike grunner ikke har mulighet til.

I dag går tankene mine til disse barna og disse foreldrene. Jeg håper barna vet at foreldrene gjør så godt de kan, og at ferieturer ikke nødvendigvis er toppen av lykke. Og jeg håper foreldrene kan riste av seg den dårlige samvittigheten og følelsen av å ikke være bra nok. Selvfølgelig har dere lyst til å ta barna med på tur, gi dem enda flere opplevelser og bruke enda mer tid sammen. Men å ikke ha muligheten til det gjør dere ikke til dårlige foreldre. Barna deres er ikke mindre glade i dere for det. Den tiden dere har sammen hjemme er minst like viktig. Gi heller deg selv et ekstra klapp på skulderen for alt du faktisk gjør for barna. Og når kvelden kommer, gi barna dine en ekstra klem. Hold godt og lenge rundt dem. Snus inn lukten av dem og ta vare på følelsen av de små armene rundt halsen din. Disse øyeblikkene, sammen med alle hverdagsøyeblikkene, er de aller, aller viktigste!

#vinterferie #ferieslutt #barn #familie #foreldre #reiser #hjemmeferie