Det er fredag, og for mange også starten på en ukes vinterferie. Tenk, så deilig! En hel uke med fri. Ro, fred, kos, familietid (masse, masse familietid) og morsomme vinteraktiviteter. Her østpå trenger man jo ikke engang dra til fjells for å få metervis med snø. Hørte jeg idyll?
Hos oss starter også vinterferien i dag. For barna! For oss voksne: not so much. For oss er det mer antivinterferie. For oss betyr det mer arbeid og mindre ro. Dessuten starter det jo helt perfekt med arbeidshelg for mannen. Og siden jeg jobber hjemmefra er min jobb alltid tilstede. Dessuten forsvinner ikke behovet for husarbeid, matlaging og klesvask magisk idet vinterferien er et faktum. I tillegg har vi altså tre barn som blir hjemme. For når de to store har fri fra skolen får minsten fri fra barnehagen. Det blir så koselig så..
Jeg har ingen forestillinger eller forventninger om en idyllisk vinterferie med hyttetur, sol og silkeføre. Norsk som jeg er så er dette kanskje som å banne i kirka, men jeg liker verken ski eller hytteliv. Akkurat der er jeg sannsynligvis så unorsk som det går an. Jeg ble ikke på noen måte født med ski på beina (og når jeg tenker meg om så var det veldig flaks for mammaen min – en fødsel er vond nok uten ski). Og jeg foretrekker hjemmets komfort, nær byen og alt man måtte trenge der fremfor en hytte på fjellet. Selv om det for all del ser idyllisk ut med alle bildene jeg vet vil dukke opp fra fjellheimen den neste uken, så vet jeg at det ikke er plassen for meg. Jeg er ingen nasjonalromantiker som finner roen i langstrakte, hvite vidder. Jeg hadde vel heller funnet snøblindheten, tenker jeg.
En skitur i fjellheimen for denne kaosfamilien hadde sannsynligvis endt i katastrofe. Det hadde i alle fall garantert blitt dårlig stemning. Knall og fall og slitne barn og foreldre. Kalde tær og våte rumper. Og svetting! Jeg hater å svette (her er det relativt ironisk at jeg elsker Texas som er varmere enn helvete om sommeren)! Da er det bedre med kakao og Kvikk Lunsj i sofakroken her hjemme.
Og skulle vi gått oppi hverandre døgnet rundt i en hytte med mindre plass enn hjemmet vårt, så hadde vi fort blitt sprø. De to eldste hadde drept hverandre. Minsten hadde blitt sutrete som f***. Og det hadde neppe gjort underverker for forholdet til mannen og meg. Det er mulig noe er galt med oss, men det hadde vi bare ikke fikset over lengre tid.
Nei, vi skal ikke nikose oss i vinterferien. For oss blir det nesten som hverdag, bare med tre barn hjemme. Tre barn som starter med å synes vinterferie er himmelsk, før de begynner å kjede seg. Så blir det litt ekstra krangling. Surmuling. Frustrasjon. Og til slutt kommer i alle fall vi voksne til å glede oss til vinterferien er over. Til leksehjelp og fritidsaktiviter på ettermiddagen. Til litt fred oppi galskapen.
Så ikke forvent noen vinterferieidylliske innlegg eller bilder fra meg den neste uken. Blir det stille så er det ikke fordi jeg er opptatt med familieidyll og lange skiturer. Ikke fordi jeg sitter i solveggen på hytta. Mest sannsynlig er det fordi jeg er utslitt av fredsmeklerrollen – eller fordi jeg er på en aldri så liten harrytur til Sverige. Og kommer det noen gyldne øyeblikk av idyll den neste uken, så skal jeg suge dem inn og nyte dem til det fulle.
Hurra for vinterferie, dere!
#familie #barn #kaosfamilien #vinterferie #antivinterferie #idyll #antiidyll #kjerringamotstrømmen
Flirer :-)) Håper dere på tross av alt som er får en knall uke – sammen :-)) Jeg / vi er veldig glad i hyttelivet, men for min del foregår det uten ski 😉 Syns for meg også at fødselen til mutter var hard nok – om jeg ikke skulle hatt ski på beina også. He he. Gemalen jobber i natt, så har han fri til torsdag – og alt sammen skal nytes, som dere. Med en kvikk lunsj (?) på begge vis – i sofaen :-))
Jernbanefrua..: Så godt med noen fridager for gemalen da. Han har vel hatt en del nattevakter på rad nå.. Nyt dagene sammen, med snø, uten ski og med masse kvikk lunsj. 🙂