Jeg har litt dårlig samvittighet etter det forrige innlegget mitt. Jeg høres ikke ut som en mamma som har mye sympati og medlidenhet overfor mitt syke barn. Men det har jeg altså! Det blir bare litt i overkant mye innetid og nærkontakt innimellom. Sånt gjør noe med psyken din.
Når det lille mennesket stikker seg frem overalt..
Men tro meg, den lille mannen har fått mye omsorg de siste dagene. Og mye nærhet. Så mye at nå som han er bedre pågår det isteden en aldri så liten atomkrig i mine øvre regioner. Det smeller og eksploderer til stadighet, og akkurat nå virker det som det er den onde siden i denne krigen som dominerer. Jeg har rett og slett tatt over forkjølelsen til min kjære yngstesønn. Mer oppofrende enn det kan man vel ikke bli.
Men psyken til mor ble i alle fall litt bedre da jeg i går fikk på meg sminke og fikk trekke frisk luft for første gang på nesten en uke. Helt himmelsk, selv på glatta!
Og da jeg tillegg fikk meg en tur til Plantasjen og Europris (!) var lykken fullkommen. Er ikke så storkrevende denne Fotokjerringa.
Og med litt frisk luft i nesa og nye impulser i hjernen, så slo det meg at jeg en dag kommer til å savne dette. Tror jeg. For jeg merker jo at de to store barna ikke trenger meg på samme måte lenger. De er for store til å sitte på fanget – de vokser meg faktisk snart over hodet. Det er ikke mye nærhet og kos lenger. De kan til nød strekke seg til en klem i ny og ne. Og det er selvfølgelig naturlig, men også vemodig. Det stikker litt i hjertet når jeg ser bilder av dem fra da de var små. Små og kosete.
Så selv om det har blitt litt for mye av det gode med minstemann denne uken, så kjenner jeg meg langt der inne likevel heldig fordi han fortsatt er så liten at han vil ha mammakos. Masse mammakos. Og jeg ser hvor fort også han vokser, og vet at dagen kommer da han heller vil være for seg selv. Ja, her om dagen ville han ikke ha mammasuss på kinnet, og jeg fikk nesten et aldri så lite meltdown. Jeg er ikke klar for koseslutt!
Når du ligger i senga til langt på dagen med en liten, varm, sovekropp ved siden av deg og du vurderer å gnage av deg armen.. Jeg kommer til å savne dette, ikke sant?
Nei du, lille mann! Fortsett å være den lille gutten min en god stund til du! Sett deg inntil meg for å kose! Sitt gjerne litt på fanget mitt! La meg stryke på de myke kinnene dine! Legg armene dine rundt meg og gi meg de deiligste kosene lenge enda! For jeg kommer til å savne det den dagen du ikke trenger meg lenger.
#mammalivet #hverdagsliv #småbarnsmamma #nærhet #kos #sykdom #heldigtrossalt
