hits

Jeg gir blaffen i 2018

God dag, godtfolk!

Og velkommen tilbake til hverdagen! Omsider var den her! Det er koselig med juleferie, men veldig deilig å sende småkranglete barn som har vært litt for mye sammen tilbake til skole og barnehage også.

Nå gjenstår det bare å kaste jula ut for alvor. Det har jeg ikke klart enda. Det er like vanskelig og vemodig hvert år. Og nå som vi har et sånt tre som ikke drysser, kan det jo egentlig stå i det uendelige. Det er nemlig det som sitter lengst inne å fjerne, selv om det egentlig er fullstendig ulogisk å ha et tre ned diverse merkelig pynt stående i stua. Annen julepynt har blitt plukket vekk sånn litt etter litt. Men dette treet virker uoverkommelig. Og gardinene. Mulig det har sammenheng med alt arbeidet dette medfører.. Også blir det jo så tomt og blast når alt det røde forsvinner. På den andre siden så er jeg klar for å bli ferdig med det. Det er med andre ord store diskusjoner og drakamper i hodet til denne kjerringa akkurat nå.

Nå som jul og nyttårsfeiring er vel overstått tenkte jeg at jeg skulle se litt på dette med nyttårsforsetter. Eller kanskje heller mål for det nye året.

Det var nok som alltid mange der ute som startet 2018 med store eller mindre nyttårsforsetter. Man skal jo liksom det. Nytt år - bedre liv. Men det tar gjerne ikke lange tiden før man angrende er tilbake i samme tralten som før. Mange forsetter er vel allerede brutt nå på den tredje dagen vil jeg tro. I alle fall om dere der ute har samme viljestyrke som meg.

Av den grunnen ga jeg opp dette med nyttårsforsetter for lenge siden. Jeg klarte aldri å holde dem. Det er ikke selvdisiplin nok i denne kroppen for sånt. Å sette seg treningsmål eller vektmål er ikke noe for meg. Det tar ikke lange tiden før jeg ryker på en alvorlig smell.

Men noen tanker og ønsker om hva som skal/burde skje i 2018 har jeg.

Vekt

Dette med vekt kommer jo alltid opp. Dette er nok noe de fleste tenker på. Spesielt nå på nyåret, etter et par uker med inntak av mye feit og søt mat. Ja, generelt store mengder av mat. Jul er av en eller annen grunn synonymt med å spise. Eller kanskje helst fråtse. Jeg kjenner det på kroppen. Jeg er matlei. Halsen brenner. Jeg føler meg som en stappet rullepølse. Hakket før jeg triller istedenfor å gå. Oppblåst og jævlig, med fett rennende i blodårene. Og dette (pluss litt til) må jo vekk. Jeg vil passe i bunaden til 17. mai. På den andre siden, vi skal være med å arrangere 17. mai i bygda vår i år også. Hurra for å ha barn i 5. trinn. Så bunad er kanskje ikke det beste antrekket den dagen likevel. Men jeg vil i alle fall ned i vekt til sommerferien. Jeg skal snart ta meg selv i nakken. Må bare spise opp alle julekakene først, for de skal søren ikke havne i søpla i år også! Sunnmøring, vet du..

Orden

En annen ting jeg ønsker å gjøre er å få mer orden rundt meg. Jeg har en tendens til å samle på for mye. Kan jo plutselig få bruk for det. «Horder», sier mannen min. Jeg er nok ikke like ille som disse du ser på TV, som bor i søppel og skrot. Men kanskje litt borderline horder? Nå har jeg lyst å få ryddet unna litt. Tømme roteskuffer og skap. Kaste, brenne, gi vekk, selge. I 2018 ønsker jeg rett og slett å få litt orden i sysakene! Om jeg finner tiltakslysten til det da.

Våge

I 2018 har jeg lyst å gi mer faen. Tørre mer rett og slett. Ikke bry meg så mye om hva andre måtte tenke eller ikke tenke. Hva andre måtte mene om meg. Tørre å leve litt mer. Rope litt høyere.

Jeg er ikke den som har høyest selvtillit, den har vel stort sett vært ikke-eksisterende de siste årene. Men jeg håper å snu på dette i år. Jeg har allerede fått mer tro på meg selv, mine evner og min verdi. Dette ønsker jeg å utvikle videre dette året. Jeg har også noen prosjekter jeg ønsker å satse på i året som kommer. Ting jeg ønsker å realisere. Det er skummelt og overveldende, og det vil kreve mye av meg. Mest av alt krever det mot. Jeg må rett og slett bli mer vågal.

Og kanskje var det også derfor jeg valgte å gå inn i det nye året med knall røde negler, noe som ellers bare er forbeholdt tærne.

Vågalt altså..

Reise

Jeg håper på i alle fall tre turer til hjembyen Ålesund i år; påskeferie, høstferie og jul. I første omgang ser jeg frem til påskeferie og til å treffe alle dem jeg er så glad i der oppe.

Og jeg ser frem til sommerferien, som blir helt annerledes enn planlagt. For i år skulle vi fly rett til Dallas. Bare holde oss i Texas, med mindre vi tok en liten roadtrip til Colorado. Men så har flybillettene dit blitt så dyre. Og vi begynte å se på andre alternativer, billigere plasser å fly til. I fjor kjørte vi fra østkysten, og når vi nå tittet på flypriser ble en tanke født. Jeg har aldri hatt noen drøm om vestkysten, sørstatsjente som jeg er. Men av en eller annen grunn var det billigere å fly dit. Og så slo det meg. De har Disneyland! De to store barna har vært i Disney World, men lillebror som da befant seg på innsiden fikk ikke oppleve det. Så gøy det hadde vært om han fikk oppleve litt Disneymagi også. Og jo mer jeg tenkte på det, jo mer riktig ble det. Så da ble dette julegaven til barna fra oss:

Foreløpig er tanken å fly til San Fransisco, kjøre langs kysten til LA, ta en dag eller to i Disneyland og så dure avgårde til Texas og Dallas, forhåpentligvis via Galveston og Houston. Men kanskje finner vi også andre spennende ting langs veien. Reisebøkene er i alle fall innkjøpt, så får vi se.

Etter sommerferien har vi dekket store deler av USA, østkyst, vestkyst og sørstater. Men det er fortsatt mye igjen for fremtiden..

I tillegg håper jeg på minst en tur til gode venner på Sørlandet og diverse småturer i Østlandsområdet.

Oppussing

Dette er et ønske hele familien har. Vi trenger mer plass, og ønsker å bygge ut. Og fremfor alt ønsker vi å bygge ut og pusse opp et falleferdig kjøkken som nesten ikke rommer oss alle fem.

Ekstra kaotisk nå i juleoppryddingstiden, men dere ser sikkert poenget både når det gjelder plass og generell oppussing - og rydding. Nesten så jeg vurderer å kontakte Sinnasnekker’n..

Jobb

For at vi skal få muligheten til å realisere dette, trenger jeg (om jeg ikke blir lottomillionær) en jobb! Dette er nok et av de største ønskene for 2018. Jeg har min lille frilansjobb og mine egne prosjekter, men jeg er lei av å gå hjemme hele tiden. Jeg ønsker meg noe å gå til utenfor hjemmet. Jeg ønsker å føle at jeg bidrar, både i samfunnet og i hjemmet. Jeg hadde et sterkt håp om at dette skulle realiseres på tampen av 2017, men jeg ble bare en god nummer to. Hurra! Nest best der altså - og det hjelper jo ikke en dritt når nummer en sier ja. Men det ga meg om ikke annet litt mer troen på at kanskje 2018 er mitt år, og at noen snart vil se hvilken ressurs jeg er og dermed velge å satse på meg. Jeg har i alle fall veldig mye å gi!

Og inntil det skjer får jeg bare nyte rolige morgener med minstemann så godt jeg kan.

Mindre stress og mer familiekos

Jeg har en tendens til å stresse. Selv når det ikke er noe å stresse med, så stresser jeg. Mest fordi jeg så gjerne vil at alt skal bli perfekt. Også blir det jo aldri det. Livet er ikke en rosablogg. I år håper jeg å kunne legge fra meg litt av dette. Bare puste og gi litt faen som jeg skrev om lenger oppe. Bursdager blir feiret selv om kaken ikke er perfekt og gulvet ikke er så rent at man kan spise fra det (hvem ønsker vel akkurat det uansett). Det blir helg selv om det ikke lukter rent. Og det blir ferie selv om du ikke drar fra et rent og ryddig hus.

Jeg tror at om jeg klarer å legge fra meg litt av alt dette «perfekt-stresset» så vil det faktisk gagne familielivet. For mann og barn er ikke på noen måte på samme plass som meg der. Det spiller ingen rolle om det flyter over av rot og støv, de klarer å kose seg likevel. Det er fullt mulig at de ikke ser alle lekene på gulvet og tallerknene på bordet eller at de regner med at ting rydder og vasker seg selv. Eller kanskje tenker de at man kan rydde etterpå istedenfor akkurat nå. Hvis jeg kan senke skuldrene, kanskje lukke øynene litt og heller kose meg sammen med dem, er nok mye gjort. Ikke dermed sagt at jeg skal la husarbeidet fare i 2018 (selv om det hadde vært deilig). Bare litt mindre stress og litt mer avslapping - om jeg klarer det.

Egentlig er det jo ganske ironisk at en borderline horder er så opptatt av å ha det rent og relativt ryddig rundt seg. Men akkurat dette er jeg såpass «manisk» på at det sannsynligvis vil være det vanskeligste målet å gjennomføre.

Så får vi se da, ved slutten av 2018, hvor mye av dette og alle andre lyse ideer som finnes i hodet mitt nå ved starten av det nye året som ble med bare tanken..

#nyttår #2018 #nyttårsforsetter #mål #håp #ønsker #drømmer

6 kommentarer

Ingrid Kristine

03.01.2018 kl.15:42

Det er helt greit å ikke ha nyttårsforsett, som man må holde, synes jeg. Mål som man vil gjennomføre en gang gjennom året derimot, er en flott reminder å ha som endringer. Du har jo mye du har lyst å oppleve, og slik som målet å våge mer og gi litt f'en synes jeg er rått! Stå på :) Det blir nok et flott år!

Fotokjerring

03.01.2018 kl.16:06

Ingrid Kristine: Tusen takk! Jeg har troen på at dette blir et godt år. Godt nytt år til deg! :-)

Gry H.

03.01.2018 kl.19:16

Jeg anså meg for lat og udisiplinert for å gjennomføre nyttårsfortsetter allerede i tenårene, men for noen år siden, oppdaget jeg faktisk noe som funker; Nemmelig 'babysteps'.

Altså.. Jeg er dårlig til å opprettholde kontakt med gamle venner, og ønsket virkelig å forandre på dette. Men som typisk er, gikk nå dagene uten at noe ble gjort. Så slo det meg å begynne i det små, hvilket i praksis betydde å bli litt mer aktiv på sosiale medier, lete opp folk, og ta det derfra. -Og det funket! Videre slo det meg at dette oxo kunne benyttes på den manglende husligheten, vet at jeg bare begynte å vaske opp det jeg brukte umiddelbart. -Under springen med Zalo rett på kosten. -Uøkonomisk som pokker, javel, men det funket! Altså, jeg har fremdeles mine mangler, men de værste har faktisk blitt littegrann 'slipt i kantene'.

Fotokjerring

03.01.2018 kl.20:23

Gry H.: Veldig lurt! Babysteps funker nok mye bedre enn brå forandring.

03.01.2018 kl.22:55

Flott innlegg:-)eit lite steg av gangen...eg mangler ordenssans,så vi kunne delt litt

Fotokjerring

04.01.2018 kl.07:20

Anonym: Tusen takk! Titter du i skap og skuffer her så er det vel egentlig dårlig ordenssans hos meg også.. ;-)

Skriv en ny kommentar

Fotokjerring

Fotokjerring

41, Asker

Mamma til tre, hobbyskribent og amatørfotograf. Skriver ærlig om det som opptar meg, som hverdagsliv, meninger, tanker, følelser, reiser og mye mer. Noen ganger med humor, andre ganger alvor. Kontakt: fotokjerring@gmail.com

Blogglisten

Kategorier

Arkiv