GODT NYTT ÅR!
Hvordan føler du deg i dag? Frisk og rask og klar for blanke ark i et nytt år? Eller lett angrende med hodepine og uggen form?
For oss starter det nye året med bursdag. Rett på der altså. Sånn har det vært i 12 år nå. Nyttårsaften er ikke lenger bare en eneste lang nedtelling til et nytt år, men også nytt tall når det gjelder alder. Når klokka bikker midnatt og rakettene eksploderer på himmelen er det mange rare tanker som går gjennom dette mammahodet. Det er ikke fritt for at tankene vandrer tilbake til den nyttårsaften jeg hørte smellene fra rakettene fra en fødestue på Ullevål, midt i min aller første fødsel.
Ironisk nok var dette også den første nyttårsaften jeg tilbragte sammen med mannen min. Det gikk fort i svingene hos oss. Vi hadde bare vært sammen i litt over et år før eldstemann kom til verden. Og nyttårsaften før denne tilbragte mannen på jobb i Oslo og jeg hjemme i Ålesund. Fullstendig uvitende om hvor vi skulle være et år etterpå. Hvor mange har en sånn historie om sin aller første nyttårsaften sammen?
Det var nesten 2 uker igjen til termin da jeg våknet med noen rare murringer natt til nytttårsaften i 2005. Vi hadde vært på sykehuset dagen før, for det var svangerskapsforgiftning på gang og dermed ekstra oppfølging. Vi hadde da blitt satt opp til igangsetting 2. januar, men jordmor hadde også røsket godt oppi systemet. Så sånn sett var det egentlig ikke noen bombe at riene plutselig satte igang med et brak der jeg satt og så på CNN midt på natta. Det tok ikke lange tiden før det var så vondt at jeg måtte vekke mannen. Dette var heftige saker, store smerter og lite pause fra første stund. Og kvalme. Fryktelig kvalme som stadig sendte meg til doskåla. Og mens jeg hang rundt den, var badegulvet plutselig vått. Der gikk vannet! Her var det bare å komme seg til sykehuset og føde i en fei!
Så feil kan man altså ta. Dumme førstegangsfødende! Visst var det såpass heftig at de beholdt meg på sykehuset da vi kom dit. Men jeg var fortsatt milevis unna fødsel. Og vannet, det var ikke fostervann akkurat..
Det ble en lang nyttårsaften på sykehuset. Alt gikk så sakte, både tiden og fødselen. Denne dagen var grunnen til at lillesøster nesten kom til verden i bilen året etter. Kroppen min fødte jo ikke akkurat fort. Ikke denne første gangen i alle fall. Timene gikk og gikk. Smertene var intense, og rundt klokken 18 hadde jeg endelig kommet såpass ut i fødselen at jeg kunne få epidural. Etter 12 timer på sykehuset. Anestesilegen måtte bare ta seg av noen øyeskader først. Jeg har aldri forbannet folk som leker med fyrverkeri mer. Tenk å prioritere dem foran meg som lå der og holdt på å revne i sømmene!
Med epiduralen kom en ny ro. Vi hadde det riktig så koselig der på fødestuen. Svigerfar hadde vært innom med en liten reise-TV, så vi så på årskavalkader og nyttårstale mens vi ventet og ventet. Da midnatt nærmet seg ble jeg beordret opp for å få fortgang på fødselen. Mulig Ullevål ønsket seg nyttårsbarnet. Vi var redde for at det ville føre til fødsel i 2005 isteden for 2006, så jeg la meg ned igjen med en gang jordmoren var ute av syne. Vårt barn skulle ikke være yngst i klassen ved skolestart! Dermed fikk jeg med meg smellene fra rakettene ved midnatt med baby fortsatt ombord.
Og etter dette ga jeg blaffen. Nå var det fritt frem. Og derfra tok det ikke lange stunden før fyrverkeriet startet også innendørs. Og en time og et kvarter inn i det nye året startet vårt nye liv som foreldre. En perfekt, liten gutt kom til verden, og en fortumlet og utslitt førstegangsmamma visste knapt hva hun skulle føle. Glede, skrekk, lettelse, angst.. Skulle jeg holde liv i dette lille mennesket, sørge for at han fikk alt han trengte, være hovedomsorgspersonen hans? Være mamma. Hjelp!
De første, forvirrende øyeblikkene var det også en del snakk om at dette var årets nyttårsbarn. Nå var det heldigvis et par stykker som var tidligere ute, men han var i alle fall først på Ullevål og i Oslo. Og det holdt for oss. Nyttårsbarn får besøk av media. Og etter et døgns fødsel var jeg alt annet enn egnet for avisforsider og nyhetssendinger. I årene etter har jeg med stor interesse fulgt med på dette med nyttårsbarn. Og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor freshe disse nyttårsmødrene ser ut få timer etter fødsel.
Her er jeg knipset i et relativt heldig øyeblikk, der håret mitt faktisk ikke står rett til værs. Og siden alle bildene fra denne tiden er lagret på en ekstern harddisk en veldig lur plass, lurere enn meg, så er det kun de mer presentable bildene som har fått plass i fotobok som kan deles. Og det skal dere nesten være litt glade for..
Så det ble ikke gratis bleier (eller får man egentlig det?) og publisitet på oss. Men det holdt i massevis å få med seg verdens fineste gutt hjem.
Og hver første nyttårsdag siden har det vært han som har stått i fokus. Det har vært få ugne første nyttårsdager for meg siden han kom til verden, om du ser bort fra ettårsdagen hans da jeg var gravid på ny og en uheldig nyttårsdag noen år senere.
Nå er nok første nyttårsdag en litt uheldig dag å ha bursdag på. Det er ikke dagen da folk har lyst til å gå i selskap og stappe i seg kake. Vi er visst generelt dårlig på timing av bursdager på barna her i huset, med minstemann fire dager før jul og altså eldstemann 1. januar. Og frøkna i midten har sin dag rett før 17. mai, sånn for sikkerhets skyld. Vi burde egentlig fortsette å få barn bare for å se hvilke andre merkedager eller helligdager vi kan klare å treffe.
Men vi gjør det beste utav denne litt kjeitete bursdagen. Og nyttårsgutten synes foreløpig det er stas. Og feiring av vår flotte førstefødte er absolutt en fin måte å starte året på. Det var den beste starten på året i 2006, og sånn har det vært hvert år siden. For når den fortumlede, nybakte moren hadde kommet seg litt, var denne fine gutten verdens største lykke!
Og nå er han hele ti fingre og to storetær gammel! 12 år altså! Så fort den tiden har gått. Tenåring neste år, voksen før jeg vet ordet av det. Det er sprøtt, og går litt for fort for mammahjertet.
Verdens beste nyttårsgave! Verdens fineste! Flinke, smarte, gode, omsorgsfulle og snille gutten vår. Verdens beste storebror! Vi er på vei inn i en ny epoke med nye utfordringer. Det er ikke lett å være på vei inn i ungdomsårene og prøve å finne sin plass. Finne seg selv. Og det er ikke lett å venne seg til å være nesten-ungdomsforeldre. Det kan gå en kule varmt på begge sider. Det blir gjerne litt prøving og feiling. Men vi gjør så godt vi kan. Og vi vil alltid være her og støtte deg – uansett. Og en annen ting du alltid kan være sikker på, selv om du kanskje har dine tvil iblant, vi vil alltid elske deg høyere enn du aner!
Nyttårsgutten vår – DU er uten tvil den aller beste starten på hvert eneste nye år!
#nyttår #nyttårsbarn #familie #barn #bursdag
