Overskriften er kanskje litt misvisende, for dette handler om julelys. Igjen. Det er noe med meg og lys. Mulig jeg er en veldig enkel sjel.
Men nå er det jo sånn at til jul kommer det opp lys både her og der. Inne og ute. Og det kan være veldig fint. Men også ekstremt glorete. Det er ikke bare et fenomen man finner hos familien Griswold i filmen “Hjelp, det er juleferie”. Dette amerikanske med å dekorere mest mulig utvendig har også kommet til Norge. Vi har ikke hengt oss på den bølgen. Her er det et lite tre med lys utenfor inngangsdøren og en lyslenke på deler av hekken i hagen.
For litt lys må man jo ha. Vi pleide å ha lysnett over hele det store treet som står ved siden av denne hekken, men etter sist jul var det noen som var så vennlige at de klippet over ledningen og stjal kontakten. Mulig de syntes det ble litt vel dominerende. Men jammen lyste det fint opp! Årets lyslenke er litt nedtur i forhold. Men det er like greit, det store treet skal vekk neste år likevel.
Så ingen dominerende lysshow hos oss altså. Ikke et hus fullstendig dekorert av fargerike, blinkende lys, plastjulenisser og hele pakken. Det er morsomt at noen gidder å gjøre det, men for at det skal være fint må det virkelig være gjennomført. Amerikanerne er jo som nevnt gode på dette. Mitt første møte med ordentlige julelys kom der borte. Tilbake på 90-tallet. Begynner å bli en stund siden. Den gang var det minimalt med sånt her, så det var med store øyne jeg så på alle lysene der borte. Ikke bare på kjøpesenter og i handlegater, men også på private hus. Lys, lys og atter lys. Noe fint og flott. Noe bare, vel, spesielt..
Som i den hagen på veien mellom Kansas og Nebraska som for alltid vil henge igjen hos meg. Det var min første amerikanske jul, og vi var på vei fra flyplassen i Kansas og til gården til stebesteforeldrene mine i Nebraska sent på kvelden. Det var helt mørkt, bare et og annet lysende hus langs veien. Jeg tittet og tittet og var rimelig imponert over alle disse dekorasjonene. Inntil vi kjørte forbi dette ene huset. Rikelig dekorert med lys og plastfigurer. Og med lysende bokstaver i hagen: “HAPPY BIRTHDAY JESUS”! Da knakk jeg. Jeg lo sannsynligvis resten av veien til Nebraska. Noe sånt hadde jeg aldri opplevd før. Her var vi tydeligvis midt i bibelbeltet. Dette var satt opp i den største seriøsitet. Og joda, julen handler jo om å feire Jesus fødsel. Men dette ble altså i meste laget for en traust nordmann. Om jeg bare hadde hatt et bilde, men det har jeg altså ikke.
Den mer beskjedent dekorerte gården i Nebraska har jeg dog foreviget.
Vakkert, ikke sant? Og ikke minst ganske amerikansk, naturlig nok.
Men tilbake til gratulasjonen langs veien der in the middle of nowhere. Den som sitter så godt at jeg skriver om den nesten 20 år senere. Stemoren min har aldri glemt at dette fikk meg til å knekke fullstendig sammen i latterkrampe. Så dere kan tenke dere reaksjonen da jeg fikk denne til jul mange år senere.
Det satt langt inne å kaste denne esken. Denne sto lenge på kjøkkenet før den til slutt gikk i søpla. Men ikke uten å bli foreviget først. Julens sanne budskap, med et lite glimt i øyet..
#advent #jul #julekalender #bloggkalender #julelys #usa #happybirthdayjesus
