Da jeg var barn var julen alltid hvit. Sånn husker jeg det, så sånn var det sikkert! Alt var jo bedre før. Nå har den globale oppvarmingen tatt over, og det er slettes ikke noe garanti for myke, dalende snøfnugg fra oven og et hvitt teppe over landet når julen ringer inn.

Jeg er ikke spesielt glad i vinter og snø. Bare til jul. OK, kanskje litt innimellom ellers også da. Det har jo sin sjarm. Som den siste tiden her hvor vi bor. Med et tynt, hvitt lag på bakken. Nok til at minstemann kan dras på akebrett til og fra barnehagen. Det er faktisk ganske deilig å komme ut om morgenen og bli vekket ordentlig av denne kalde, friske luften. Og like deilig å komme inn igjen etterpå, med røde kinn og kald nesetipp. Også er det jo ganske praktisk trim å dra noen kilo på akebrett opp flere bakker sånn på morgenkvisten. Og visst er det vakkert, med sol, blå himmel og dette hvite laget. Og som den relativt enkle sjelen jeg er, så finner jeg en merkelig glede i knirkingen under skoene når det er minusgrader. 

Snø og jul, det hører sammen. Sånn er det bare. Det skal være hvitt, og det skal være kaldt. Jeg har opplevd jul i 30 plussgrader, og for meg så ga det tilnærmet lik null julestemning. Det er liksom noe feil når svetten renner og julenissen har shorts på..

Nå aner det meg at det tynne laget vi har akkurat nå snart vil være borte. Og det er fortsatt en stund igjen til jul. Herved legges en bestilling inn til værgudene, la meg våkne 24. desember til dalende snø og et landskap pakket inn i hvitt. Akkurat som da jeg var barn!

#advent #julekalender #bloggkalender #vinter #snø #jul #hvitjul #kjæreværguder