Nå bugner butikkene over av Halloweeneffekter og forventningene stiger hos de små. Kanskje hos noen store også..
Jeg vet ikke helt hva jeg synes om Halloween, sånn egentlig. Jeg pleide å elske det, før det i det hele tatt ble en big deal her i Norge. Det var noe jeg dro med meg fra USA. Jeg syntes det var gøy å pynte litt, gjøre litt ut av det. Med bursdag rundt Halloween-tider feiret jeg rett og slett Halloweenbursdag da de to eldste barna våre var små. Inviterte familien til kake og masse godteri, og barna fikk kle seg ut. Når jeg tenker tilbake på det nå så var det skikkelig koselig.
Så ble barna større, og det samme ble Halloween. Da de kom opp i skolealder var det plutselig veldig viktig med riktig kostyme og “trick or treat” rundt i nabolaget. Plutselig føltes hele Halloween som mas, stress og press. Det ble for mye. Og sjarmen med det hele ble på en måte borte for meg. Men det er jo moro for barna, så vi markerer det selvfølgelig. Det er vel knapt et barn som ikke kler seg ut i mer eller mindre skumle kostymer og går på tiggejakt etter godteri nå.
Så jeg kjøper inn godteri og åpner døra når det ringer på i ett kjør på Halloweenkvelden. Og jeg innrømmer gjerne at jeg smelter av de små, søte heksene, spøkelsene og andre små vesener som står på trappa vår. Men på den andre siden, jeg kan godt styre meg for de maskekledde, store som ofte kommer alt for sent. På et eller annet tidspunkt er det ikke søtt lenger. Langt fra alle er like høflige heller.
Også er det dette da, at det gjerne er sånn at ikke alle får være med. Det er lett å sette igjen et hjerte. Vi har opplevd det selv her i huset, at noen har vært overlatt til seg selv mens resten av gjengen har gått glade rundt fra dør til dør. Å se barnet sitt sitte igjen alene og ikke ha noen å gå med, det er en følelse jeg ikke unner noen. Det er så sårt, hjertet blør og du føler deg fullstendig utilstrekkelig. Og det er bare mammahjertet. Tenk på hva det lille barnehjertet føler.
Nå er det mange som er flinke til å inkludere. Her har de store barna allerede vært på Halloweenfest med sine respektive klassetrinn, noe jeg synes er et flott tiltak. Og våre barn er neppe alene selve Halloweenkvelden heller. Heldigvis. Men for noen blir dette bare en trist kveld. Min oppfordring til dere som foreldre er å prøve og passe på at alle er med. Ikke lett når barna er så store at de avtaler seg imellom kanskje, men prøv likevel så godt som dere kan. Hold øyne og ører åpne. Og arrangerer dere noe, pass for all del på at alle er invitert, at det ikke sitter igjen en eller to stakkars sjeler. La alle barna få muligheten for en fin Halloweenfeiring i år!
#halloween #barn #mammalivet #mammahjertet #inkludering
