Helgevasken er tatt og tacoen putrer på ovnen. Endelig er det helg! Eller nei, vent litt. Denne helgen er ikke så bra likevel. Den er ikke ordentlig helg. Helg er familietid. Tid for å finne på hyggelige ting sammen på dagtid og kose seg sammen på kvelden. Sånn folk flest gjør. I alle fall innbiller jeg meg at de gjør det.

Men så er man gift med en skiftarbeider. Dere som jobber skift eller bor sammen med en som gjør det kjenner seg kanskje igjen. Skiftarbeid kan helt klart ha sine fordeler, som fri når ikke andre har fri. Men til gjengjeld må man innimellom jobbe i helger og på helligdager. Og det er litt kjipt. I alle fall synes jeg det. Jeg burde være vant til det, jeg har vokst opp på den måten og mannen har jobbet skift siden jeg traff ham. Men jeg blir liksom aldri vant til det likevel. Når han drar på nattevakt, spesielt i helgene, sitter jeg igjen med en klump i halsen og føler meg ensom og alene. Det er jeg på ingen måte, jeg har tre barn i huset. Men en viktig del mangler.

Ja, jeg får se det jeg selv vil på TV. Jeg får eventuelt godteri for meg selv – om barna ikke er nede da. Jeg får alenetid når barna er på rommene og i sengene sine. Men det føles feil uansett. Det er stusselig. Jeg trives best når alle er samlet. De helgene mannen jobber føles ikke helt som helg. De er litt halvveis. Helger som denne suger rett og slett litt.

På den positive siden så har vi litt helg på mandag og tirsdag isteden. Og så hjelper det veldig å vite at vi bare er en uke unna høstferie sammen! Litt lettere å komme seg gjennom noen ensomme kvelder og netter da..

#helg #skiftarbeid