Lenge til neste flytur!

Etter en flytur som gikk over all forventning på vei til USA, fikk jeg igjen med mente på veien hjem. Det begynte strålende med bagasjeproblemer på flyplassen. For en gangs skyld hadde vi ikke med oss alt for mye hjem. Vi reiste med tre halvfulle kofferter til fem personer, shoppet ikke alt for mye og slapp unna med å kjøpe en ekstra koffert til turen hjem. Ingen overvekt heller. Men håndbagasjen var en annen historie. Her hadde vi også mindre enn normalt. To ryggsekker og en liten bag til PCer og iPader. Men nei. Sistnevnte veide for mye. Kunne på død og liv ikke veie over 8 kg. Aldri vært noe problem før, men her var det harde bud. Også ved mellomlanding i Tyskland ble folk oppfordret til å heller sjekke inn håndbagasje.

Vi fikk pakket om litt på flyplassen i Dallas, så det ordnet seg. Hadde heldigvis god tid. Det viste seg også nyttig i sikkerhetskontrollen da maskinene reagerte på et eller annet stoff på vår nyinnkjøpte sekk, som forøvrig stort sett inneholdt godteri. Sekken ble endevendt, og det ble forsåvidt jeg også.. Følte meg en smule mistenkeliggjort der jeg sto. Så jeg virkelig ut som en narkoman trebarnsmor som prøvde å smugle narkotika? Og tenk om de faktisk fant noe skummelt på eller i sekken. Hva ville skje med meg da? Men alt de fant var heldigvis massevis av Twizzlers.

Også var det flyturen da. Timesvis uten søvn for andre enn mannen. Noen runder med heftig turbulens, hvite knoker og konsentrert pusting. Filmer på skjermen som gikk meg hus forbi. Mer og mer sliten for hvert minutt, og deretter steg også irritasjonsnivået mitt. 4 timers venting i Frankfurt. Og litt mer turbulens sånn ca. over Danmark. Skulle det virkelig ende her? Nesten hjemme. Jeg kunne se det for meg. Så nær målet, så ender det i katastrofe.

Men så gikk det heldigvis bra denne gangen også. Vi landet trygt nok en gang. Og nå kjenner jeg at det er lenge til denne jenta skal ut å fly igjen! Nå er jeg ferdig for en stund. Likevel titter jeg allerede på flybilletter tilbake til Dallas neste sommer. For vi savner byen med en gang vi går inn på flyplassen. Det er vårt ferieparadis. Dog er savnet noe lettere denne gangen, siden familien vår der borte er på vei til Norge akkurat nå. Det er ren luksus at de følger etter oss etter bare en uke, når vi vanligvis ser dem en gang i året.

Så får vi håpe de slipper jet-lagen vi har slitt med. Det er alltid tyngst denne veien. Jeg kjenner fortsatt på at jeg var våken i 30 timer på reisen hjem. Må jo forsøke å snu døgnet med en gang. Og husets gutter har også hatt en litt merkelig døgnrytme, spesielt minstemann. Men etter seks dager hjemme begynner det å komme seg. Og det er deilig når man kjenner at ting begynner å normalisere seg igjen. Borte er bra, spesielt når vi er i Texas – men hjemme er jammen ikke så ille det heller.

#sommer #ferie #reise #fly #jetlag #hjemme

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg