Drama på veien

Lørdag formiddag startet vi på siste etappe av årets roadtrip. Alle var rimelig klare for å endelig komme seg til Texas. En tur som skulle ta ca. 4 timer. Vi skulle være fremme tidlig på ettermiddagen, men sånn ble det ikke.

Neida, vi ble ikke påkjørt av trucken på bildet over. Bare synsbedrag. Men jeg har en mann og noen barn som er i overkant ivrige etter å få politipatcher fra plassene vi drar til. Sånt tar tid. Og jeg får sitte og vente i mer eller mindre skumle områder, som her i Texarkana, Arkansas.

På den andre siden får jeg jo litt tid for meg selv..

Det virkelige veidramaet startet da vi kom over grensen til Texas og skulle finne politistasjonen i Texarkana. På veien dit var himmelen lys på den ene siden og svart på den andre. Typisk Texas-fenomen. Ikke uvanlig med thunderstorms her. Og akkurat da vi kom til politistasjonen ble alt helt svart og vinden feide innover gatene. Sterk nok til at skilt og lignende som sto løse ble blåst avgårde. Vi stoppet ikke, men navigerte isteden rett ut av sentrum. Vekk fra alt som var løst. Men bensin måtte vi ha før vi dro ut på hovedveien igjen. Mannen tittet etter bensinstasjoner, jeg studerte himmelen for eventuelle tornadoer, noe som heller ikke er spesielt uvanlig på disse trakter. Og ved nærmeste bensinstasjon brøt helvete løs på ordentlig. Vinden rev i bilen og regnet fosset. Mannen som sto ute og fylte bensin var gjennomvåt på sekunder. Og da mener jeg tvers igjennom våt. Regn i Texas er noe for seg selv. Vi kjørte videre med varmeapparatet på fullt så den stakkars mannen kunne tørke litt, mens vi andre holdt på å koke vekk. Sikten var minimal, og jeg skal innrømme at jeg synes det er fryktelig ubehagelig å være på veien her i sånt vær. Flash flooding er et kjent fenomen i disse trakter. Plutselig er det store, dype dammer i veien. Man kan rett og slett drukne i sånne. “Turn around, don’t drown” pleier det å stå på skiltene i Houston. Vi fulgte etter bilen foran og følte oss relativt trygge så lenge den ikke plutselig fløt vekk. Hadde den gjort det var planen å rygge så fort vi bare kunne..

Vel ute på hovedveien begynte et nytt drama. For mor selv, som ikke hadde vært inne i skumle sherrifkontor/fengsel, hadde holdt seg i overkant lenge. Men alle plasser vi stoppet var det helt mørkt. Ingen strøm. Hurra! Vi fant til slutt en Dairy Queen som lyste. Mat og do, vi hadde funnet himmelen. Trodde vi. Helt til vi kom inn og så alt vannet som rant fra taket. Og mens vi satt der datt den ene takplaten etter den andre..

Vi hev i oss litt mat og kom oss ut derfra før resten av taket raste sammen. Og heldigvis, jo nærmere vi kom “det hellige land”, også kjent som Dallas, jo lysere ble himmelen. Og noen timer forsinket kom vi frem til stekende sol og gjensynsglede. 6 måneder siden sist vi så familien vår her nå. Det var godt å komme frem og “hjem”, og vite at nå skal vi være i ro en stund.

Det var godt å våkne opp i en kjent seng i dag og vite at man ikke skulle noe. Annet enn å vaske en halv koffert med skittentøy.. Og godt var det, for minsten slo til og ble syk. Om han var virkelig syk eller bare veldig, veldig sliten vet jeg ikke, men jeg har sett på ham de siste dagene at det begynte å bli nok reising. Han kom seg heldigvis utover dagen, og har både spist og mast om bading. Og de to store har heller ikke klagd over en dag i fullstendig ro..

De har brukt dagen her, mer under enn over vann.

Og jeg merker også at jeg er i Texas igjen. Det tok meg ca. en halv time å få mine sedvanlige myggstikk..

Også var det den sterke solen da..

Om du ser nøye på dette bildet ser du kanskje at jeg har klart å kjøpe meg nye bher! Hvis noen husker mitt forrige innlegg om sånne ting.. Plutselig var alle amme-bhene skitne, og da måtte jeg bare.

Nå blir det et par dager med 4. juli-feiring for oss her. Har blitt en tradisjon for oss å være her på denne tiden, to nasjonaldagsfeiringer i året er ikke dumt. 4. juli er noe helt annet enn 17. mai, men det er en hyggelig feiring alikevel. Vi gleder oss!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #texas #dallas

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg