hits

Vi lever farlig

I skrivende stund er det 6 dager siden vi ankom USA. Det er helt utrolig å tenke på hvor mye vi har opplevd på så få dager. Det har vært helt fantastisk. Helt til i går kveld da vi ankom Charleston. Frem til da gikk alt etter planen. Eneste skår i ferien til da var småkrangling, noe som tross alt var forventet. Sånn er livet med flere barn enkelt og greit. Men når det er sagt så er barna våre suverene å reise med. Er med på det meste og er ekstremt tålmodige samme hvor langt vi reiser og hvor varmt det er. 

Men det kan ikke være glansbilde hele tiden, og i går raste det altså litt. Mest for meg. For siden vi tross alt er på roadtrip og ikke har visst når vi ville være hvor, hadde vi selvfølgelig ikke bestilt hotell i Charleston. Og vi ankom fredag kveld. Helg der altså. Og det er ikke få turister som kommer hit heller. Så vi kjørte fra hotell til hotell, som Josef og Maria. Og akkurat som dem opplevde vi at alt var fullt. Vi prøvde Charleston. Vi prøvde forstaden Mount Pleasant. Ingen ledige rom. Vi ble anbefalt å prøve North Charleston, og satte GPSen på et Country Inn der. Vel fremme der ser mannen et Red Roof Inn på baksiden av Country Inn. Og blir besatt av å kjøre dit først. Her kan vi spare penger. Jeg protesterer, for sånne plasser liker jeg ikke. Gi meg Country Inn! For dere som ikke kjenner til sånn overnattingssteder i USA, så er det en viss forskjell på standard her. Country Inn er helt OK. Litt sånn middelklasse kanskje. Red Roof Inn er, vel, et motell at best. Klientellet er litt så som så, akkurat som standarden. Dårlig med barnefamilier og sånt. Bates Motel comes to mind..

Men mannen gikk nå inn for å sjekke pris. For han mener nemlig at standarden på sånne motell er helt grei. Det varte og det rakk mens vi andre satt i bilen utenfor og tittet på de andre gjestene. Her passer vi ikke inn. Og så kommer mannen stolt og fornøyd ut, for han har fått en suite! En suite faktisk! Det er veldig vanlig å kalle ordinære rom for suite her altså. Og jeg sprekker. Virkelig sprekker. Mannen går og ser på "suiten", og kommer tilbake og sier at rommet er kjempefint. Og dessuten er der ingen rom å oppdrive andre plasser heller, sånn ifølge ham. Og han har jo selvfølgelig betalt også, så vi kan jo ikke bare dra. Så jeg blir motvillig med opp på den kjempefine "suiten".

Så går jeg utenfor og gråter litt..

Her er det rett og slett bare et lyspunkt; det er nært Denny's (Country Inn er selvfølgelig nærmere). Men etter å ha spist frokost der i dag kan jeg konstantere at det ikke var noe lyspunkt likevel..

Mannen er selvfølgelig fortsatt fornøyd. Der er jo et supert rom, og det lukter rent. Ja, selvfølgelig. Renholdet her består sannsynligvis i å spraye godlukt inn i rommet. For å si det sånn, jeg brukte en time før jeg i det hele tatt satte meg i senga. Og jeg måtte på Walmart og kjøpe flipflops for å kunne gå på gulvet her. Det føles ikke mye rent. Og når det er svarte flekker på sengetøyet og en tannpirker bak døra til badet.. Vel.. Dessuten hyler doen når vi trekker ned. Og her er ingen kaffemaskin! Skrekk og gru! Men safe er her. Og det trengs nok i et sånt nabolag..

Og utsiden er en historie for seg selv den også..

Og North Charleston er IKKE Charleston. Det er ghettoen til Charleston. Nå er ikke vi overklasse akkurat, men vi skiller oss ekstremt ut her. Her er det mye rart. Som mannen sa da vi var på jakt etter en bensinstasjon med do tidligere i kveld og bare fant thug og drugdealer-plasser, og ikke minst da det plutselig var en benløs mann i rullestol midt i bilveien: det er fint å se livets skyggeside også. Og det har vi jaggu sett mer enn nok av det siste døgnet. Kontrasten til vakre Charleston sentrum er enorm.

Det skal bli en sann glede å forlate dette rommet i morgen. Jeg kommer IKKE tilbake! Forhåpentligvis til Charleston, men ikke til denne nordlige delen. For Charleston er akkurat som jeg husket, en av de vakreste byene i verden. Så lenge du styrer unna Red Roof Inn..

Og forresten, mannen er tilgitt. I alle fall tildels. Litt på prøvetid kanskje. Vi får se hva som skjer ved neste overnatting..

Vil dere se de fine bildene fra Charleston og turen vår ellers? Følg meg på Facebook eller Instagram.

 

#sommer #ferie #reise #roadtrip #usa #southcarolina #charleston #fail #feriekrøll

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fotokjerring

Fotokjerring

41, Asker

Mamma til tre, hobbyskribent og amatørfotograf. Skriver ærlig om det som opptar meg, som hverdagsliv, meninger, tanker, følelser, reiser og mye mer. Noen ganger med humor, andre ganger alvor. Kontakt: fotokjerring@gmail.com

Blogglisten

Kategorier

Arkiv