Hvem er jeg?

Etter at innlegget mitt om Frigjørings- og veterandagen i går fikk ganske bra respons, i alle fall etter min relativt ferske bloggmålestokk, har jeg begynt å tenke litt på hvor jeg egentlig vil med denne bloggen. Hvilken type blogger er jeg egentlig?

Fersk, ja! Eller egentlig ikke. Sannheten er at jeg periodevis har skrevet blogg i flere år. Tre forskjellige til og med. Jeg begynte veldig internasjonalt på engelsk da jeg var ung. Opp gjennom 20-årene skrev jeg to sånne blogger, da mest om livet generelt. Mye fest, guttedrama og sånt som gjerne hører den perioden til. Jeg fortsatte å skrive en stund etter jeg traff mannen min, men da barna begynte å komme ble tiden knapp og bloggingen ebbet etterhvert helt ut. For noen år siden startet jeg så en helt annen type blogg, da jeg følte behov for å skrive i en veldig vanskelig periode i livet. Skrivingen ble litt terapi for meg, og også en slags dokumentasjon over kampen vi den gang kjempet. Og da den var vunnet, ebbet også skrivingen ut igjen. Så alt jeg har skrevet og blogget før, har vært mest for meg selv. Jeg har vært fullstendig anonym, men om andre har ønsket å lese det jeg har skrevet, har de vært velkomne til det.

Denne bloggen startet jeg egentlig som en fotoblogg. Jeg har nettopp gjenoppdaget kjærligheten til min gamle hobby fotografering, og jeg ønsket å dele litt bilder med omverden. Men så er det sånn at jeg ikke bare liker å ta bilder, jeg har også alltid vært veldig glad i å skrive. Så da blir det nok ikke en ren fotoblogg alikevel. Selv om jeg synes det er litt skummelt, så kanskje jeg skal hoppe i det og skrive litt også. Noen toppblogger blir jeg aldri, selv om drømmen hadde vært å kunne leve av skriving og fotografering. Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke er bra nok til det, og jeg er heller ikke villig til å selge sjela mi for å komme dit. Men om jeg bare når noen med det jeg deler, så er det bra nok for meg.

Men hva skal jeg så blogge om? Jeg er ikke en fancy, ung blogger. Jeg er 40, langt fra fancy og med et relativt normalt, “kjedelig” familieliv. Jeg er per tiden hjemmeværende/frilanser/arbeidssøkende og jeg har en mann og tre barn som fyller dagene med både glede og en god slump frustrasjon, ikke noe rosablogging her altså. Noen mammablogger blir jeg heller aldri. Jeg deler gjerne bilder av barna mer privat, men offentlig vil jeg ikke eksponere dem mer enn som dette.

Treningsblogg da? Om du hadde kjent meg hadde du sannsynligvis ledd bare av tanken. Ikke mye motivasjon for trening her. Ikke mye fritid heller for den saks skyld.

Matblogger blir jeg heller aldri. Jeg gjør det jeg må på kjøkkenet, og synes innimellom det er gøy å bake litt. Det er det.

Men jeg har levd i 40 år. Heldigvis eller dessverre, alt ettersom. Jeg har opplevd mye, på godt og vondt. Jeg har meninger og saker jeg brenner for. Og jeg kan by litt på meg selv uten å selge sjel og familie. Jeg har mye jeg eventuelt kan dele her. Så om du vil henge med videre så blir dette kanskje en relativterfaren40åring/fotoblogg. Bli med da vel!


 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg